Arbeidsutvalget 7. mai - skepsis til ekspertutvalget

Det var kun en sak i dette møtet - uttalelse til til ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Finnes på vanlig plass under styret - møtepapirer (direkte lenke til protokoll...)

Nasjonalparkstyret mener dagens forvaltningsordning virker godt og at det er i kommunene, ikke fylkeskommunene at lokalkunnskapen finnes. Staten bør heller styrke dagens forvaltningsordning og de etablerte forvaltnngsknutepunktene, som Hjerkinn, i stedet for å bruke ressurser på å etablere nye forvaltningsnivåer. Styrene må fortsatt konstituere seg selv, lederverv bør ikke obligatorisk legges til en fylkespolitiker, og delegering av myndighet må fortsatt gå direkte fra staten til styrene. Miljødirektoratet eller helst KLD bør være kalgeinstans, ikke Fylkesmannen slik ekspertutvalget foreslår.

Dersom omorganiseringen likevel gjennomføres, bør styrene bli faste styringsgrupper for arbeid med de regionale planene for villreinområdene og sekretariat med ressurser flyttes til knutepunktene. Det samme gjelder andre sektetariatsfunksjoner inen naturforvaltning som er aktuelle.

Ved omorganisering må sekretariatene fortsatt sikres gode fagnettverk og et samordnet system for administrativ bistand. Enkel tilgang på tidligere (elektroniske) arkiver er helt avgjørende for å videreføre presedens og likebehandling.
Mange nasjonalparkstyrer forvalter verneområder i flere fylker, kun en fylkeskommune kan ha ansvar for et styre / sekretariat / knutepunkt. 


Uttalelsen i sin helhet:

1.    Dovrefjell nasjonalparkstyre mener at dagens forvaltningsordning og sammensetning av nasjonalparkstyrer fungerer godt og etter hensikten. Ordningen sikrer at både kommuner og fylkeskommuner deltar i styringen av verneområdene. Dagens ordning med lokal forvaltning kom i stand for få år siden, etter en grundig prosess med forsøksordninger og evaluering – jf. Miljødepartementet sin budsjettproposisjon (Prop. 1 S (2009-2010) der det ble konkludert med at «Lokal kunnskap erverva gjennom generasjonar sin bruk av natur vil og kunne bidra til å styrke forvaltninga av verneområda.» Denne lokalkunnskapen finnes først og fremst i kommunene i og rundt nasjonalparkene.

2.    Det bør satses på dagens forvaltningsordning ved at ressursene brukes til å styrke den lokale forvaltningsmodellen og de etablerte forvaltningsknutepunktene. Både med dagens modell og ekspertutvalgets forslag bør det være mulig og aktuelt å flytte funksjoner fra fylkesmennene og fylkeskommunene til Hjerkinn og andre tilsvarende knutepunkter. Nasjonalparkstyret viser til at det på Hjerkinn er et solid forvaltningsmiljø med ca. 15 ansatte og fysisk kapasitet til å plassere flere arbeidsplasser. Det ligger her godt til rette for å plassere funksjoner innen beslektede relevante fagområder fra fylkesmenn og -kommuner. Se også pkt. 5 og 6.

3.    Dagens ordning med at nasjonalparkstyrene konstituerer seg selv må beholdes for å sikre sterk lokal forankring av forvaltningen, også ved overføring til fylkeskommunene. Det er ingen grunn til at ledervervet i styret i dette fall skal reserveres en fylkeskommune.
Nasjonalparkstyret vil videre presisere at delegering av myndighet må være direkte fra Staten (Miljødirektoratet) til nasjonalparkstyret også ved omorganisering som foreslått av ekspertutvalget.

4.    Utvalgets forslag om Fylkesmannen som klageinstans bør ikke gjennomføres. Styret mener at ordningen med departementet som klageinstans bør gjeninnføres for å sikre politisk vurdering av klagesakene.
Fylkesmannen er lenger unna politisk styring enn direktoratet og bør fortsatt ha klagerett, ikke avgjøre klager. Fylkesmennene vil også med reformen få vesentlig svekket fagkompetanse og kapasitet til å ta klager. Et to-nivå innsigelsesinstitutt etter modell av kulturvernområdet bør ikke være til hinder for en slik ordning.

5.    Ved omorganisering som foreslått bør nasjonalparkstyret bli fast styringsgruppe for regionale planer for villreinområdene og villreinnemnd, og sekretariatet med tilhørende ressurser for dette arbeidet bør legges til knutepunktet. Dette vil knytte planlegging i og forvaltningen av randsonene nærmere til forvaltningen av verneområdene.

6.    Ved overføring til fylkeskommunen bør videre andre aktuelle sekretariatsfunksjoner med tilhørende ressurser flyttes til forvaltningsknutepunktene. Dette kan være oppgaver innen vilt-, fisk- og annen utmarksforvaltning.

7.    Ved omorganisering må sekretariatene for nasjonalparkstyrene sikres gode fagnettverk innen naturkunnskap, og et samordnet system for administrativ og teknisk bistand for å kunne utføre arbeidsoppgavene for styret på en faglig god og kostnadseffektiv måte. For nasjonalparkstyrer og knutepunkt der flere fylkeskommuner er involvert, må i tilfelle én av disse fylkeskommunene få ansvaret for sekretariatene som er knyttet til det aktuelle nasjonalparkstyre / knutepunkt.

8.    Sekretariatene for nasjonalparkstyrene er avhengige av gode fagnettverk innen naturkunnskap, og et samordnet system for administrativ og teknisk bistand for å kunne utføre arbeidsoppgavene for styret på en faglig god og kostnadseffektiv måte. Ikke minst er tilgang på tidligere arkiver avgjørende for å videreføre presedens og sikre likebehandling. Dette må være en ufravikelig forutsetning for en omorganisering som foreslått.

CSB (Publisert:23.05.2018 Sist endret:24.05.2018)