Hvorfor er Gamle kongeveg frest opp fra Jøroskloppa?

Kongevegen er frest opp, 15. februar 2018 (Foto: CSB)
Kongevegen er frest opp, 15. februar 2018 (Foto: CSB)

De som går skitur fra Grønbakken eller Jøroskloppa – eller Hjerkinnhørunden - vil se at Kongevegen er ryddet for snø opp mot Porten og etter hvert blir det ryddet noe videre. Grunnen er at telen skal få sjansen til å sette seg, slik at vegen bedre skal tåle transport av veggrus seinere i vinter. Dette er forberedelser til avslutning av istandsetting av Kongevegen fra Hjerkinn fjellstue til Jøroskloppa. Dette arbeidet startet i 2014

Kongevegen over Hjerkinnshøe ble anlagt som kjøreveg for hest og vogn i årene 1700-04. På slutten av 1700-tallet ble den utbedret i tråd med generalveimestrenes instrukser til lensmennene (1767 og 1768)  – det var to generalveimestere, en for det Sønnenfjeldske og en for det Nordenfjeldske. Til alt overmål var de brødre. Vegen var i bruk og ble vedlikeholdt til ny veg rundt Hjerkinnshøe ble laget i 1872, omtrent der E6 nå går. Kongevegen over Hjerkinnshøe var da for bratt for datidens trafikk.

Siden ble kongevegen ikke vedlikeholdt før vegvesenet utførte noe vedlikeholdsarbeid fra Jøroskloppa mot Porten på 1970-tallet. Sånn sett ser det ut til at generalvegmesteren for det Sønnenfjeldske hadde sine ord i behold: «Saadanne slags Veje kand være lige gode i heele aarHundrede uden at trænge til betydelige Reparationer.»
I starten av 1980-tallet utførte vegvesenet reparasjoner på sørsida, det ble det tatt ut grus ved utvidelse av gammelt grustak fra da vegen ble anlagt.
Kongevegen over Hjerkinnshøe og videre Vårstigen Gammalholet-Hesthagan er et objekt i Statens vegvesens «Nasjonal verneplan for veger og vegrelaterte kulturminner», samt en del av pilegrimsleden fra Oslo til Nidaros. Mesteparten av denne delen av Kongevegen mellom Oslo og Trondheim går gjennom Hjerkinn og Kongsvoll landskapsvernområder som vi forvalter.

Sommeren 2013 førte et uvanlig kraftig regnvær til store utvaskinger i vegen, på begge sider av dens høyeste punkt. Det kraftige regnet fikk hjelp til ødeleggelsene av gjengrodde grøfter, tette stikkrenner og vegetasjon som hindret vannet i å renne bort fra vegen. Etter hvert ble det besluttet å restaurere vegen mest mulig autentisk i tråd med instruksene fra 1767 og 1768:
Hull fylles med stein som dekkes med naturlige masser som sand, jord, grøftemasse med sortert naturgrus som ikke så lett blir vasket ut på toppen. Vegen skal ha en liten hvelving på midten (10-15 cm forhøyning). Vegbanens bredde ca. 4,5 meter. Det viktigste er å forholde seg til den slik veien ligger i terrenget, mellom eksisterende grøfter. Steinsatte stikkrenner restaureres som de ble bygd (ikke plastrør), men masser må fraktes inn og legges ut med maskiner, ikke hentes fra sideterrenget. Det er ikke aktuelt å åpne nye grustak inne i landskapsvernområdet.

Dette ser ikke bra ut... (Foto 2016 AJM/SNO)Nasjonalparkstyret ga tillatelse til at Statens vegvesen kunne gjennomføre en antikvarisk restaurering av vegen og i 2014 og 2015 ble det ryddet vegetasjon langs vegen og i grøftene. Vegvesenet har finansiert, planlagt og styrt arbeidet, med tilskudd fra Oppland fylkeskommune og midler i bestillingsdialogen fra nasjonalparkstyret. I 2016 begynte arbeidet med å restaurere ødelagte stikkrenner, rense sammenraste og gjenfylte grøfter, fylle hull og utgravinger med stein og legge på toppdekke. Målet er at vegen skal framstå som på slutten av 1700-tallet. Dette betyr dessverre farvel til de koselige grasrabattene midt i og på sidene av vegen. De på sidene er problematiske, de hindrer regnvann i å nå grøftene slik at det samler seg i vegen, renner der og graver. Midtrabatten kan få komme tilbake med tiden.

Istandsettingen startet på sørsida og sommeren 2016 arbeidet man seg over toppen og videre et stykke mot Porten. Da entreprenøren begynte å kjøre inn grus fra nordsida, viste det seg imidlertid raskt at bæreevnen i vegen var mye dårligere der enn på sørsida. I løpet av kort tid ble vegen stygt oppkjørt, og arbeidene stanset. Det bli gjort forsøk med lettere maskiner i 2017 men dette var ikke vellykket.

Det er nå bestemt å kjøre ut masser på frossen mark, deponere i vegen eller på duk ved siden av vegen og legge den ut til sommeren. For å få best mulig underlag, er nå vegen frest mest mulig fri for snø på den bløteste strekningen slik at telen skal gå lengst mulig ned før grustransporten om noen uker.
Dette betyr at Kongevegen på nordsida av Hjerkinnshøe vil være et anleggsområde resten av vinteren og utover sommeren. Vi beklager at det blir lite trivelig å gå tur langs og ved vegen i denne perioden, men meningen er at sluttresultatet skal bli bra!

Når istandsettingen er ferdig – planen er i juli 2018, vil altså kongevegen over Hjerkinnshøe ha standard som kjøreveg for hest og vogn slik den var sist på 1700-tallet. Den vil selvsagt bli forbudt for motorkjøretøy som før og forhåpentligvis framstå som en historisk vandringsveg.Slik skal toppdekket legges på.  (Foto 2016: AJM/SNO)

Hovedprosjekt Kongevegen over Dovrefjell

Istandsettingen av kongevegen over Hjerkinnhøe initierte samarbeidsavtalen som ble inngått av representanter fra Oppdal og Dovre kommuner, Trøndelag og Oppland fylkeskommuner, Pilegrimssenter Dovrefjell, Dovrefjell og Rondane-Dovre nasjonalparkstyrer, Gudbrandsdalsmusea, Statens vegvesen ved Norsk vegmuseum, Region midt og øst.

Hovedprosjektets visjon er å restaurere det som er igjen av Kongevegen fra Dovre Kirke til Oppdal kirke med målsetting om å etablere forbindelser mellom de gjenværende delene slik at det blir en sammenhengende vandringsvei. Dette blir også en oppgradering av Pilegrimsleden på denne strekningen, og et alternativ til å gå fjellet fra Vårstigen over til Vinstradalen. Denne høyfjellsstrekningen begrenser sesongen forsommer og høst, og har utfordringer fordi den krysser viktige villreintrekk, så om pilegrimstrafikken øker, bør mye av den følge dalen.
Et forprosjekt der nasjonalparkstyret har sittet i styringsgruppen sammen med vegvesenet, fylkeskommuner, pilegrimssenteret, kommuner og antikvariske myndigheter ble gjennomført i fjor. Det er nå utarbeidet rapport for forprosjektet med forslag til videre arbeid, den dukker snart opp på prosjektsidene som du finner her…

Carl S. Bjurstedt (Publisert:20.02.2018 Sist endret:24.05.2018)