Lokalbefolkningen er glade i fjellet sitt (vårt...)

 

RURALIS, kanskje bedre kjent under sitt tidligere navn Bygdeforskning, har spurt drøyt 800 personer som bor rundt Dovrefjell (dvs. i kommunene Oppdal, Folldal, Dovre, Lesja, Rauma, Nesset og Sunndal) om deres syn på fjellområdet, en del utfordringer knyttet til bruken av det og om tilliten til forvaltningsaktørene. Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet knyttet til Snøheimvegens videre skjebne, se også «Horisont Snøhetta» og «Dovrefjells moralske landskap».

 Drøyt 90 % mener nærhet til fjell og utmark er viktig for bosettingen i bygda og villreinen vurderes som viktigere for lokalbefolkningen enn moskusen. Viljen til å ta hensyn til villreinen er stor. Tilliten til fjellstyrene og Turistforeningen er i hovedsak stor, mens blant annet Turistforeningen, SNO, Villreinnemnda, vi selv, og villreinsenteret, ligger omtrent midt på treet. Men alle har tillit – dårligste score er 3,6 der 4 er nøytralt.

Nedenfor gjengir vi sammendraget – se selve rapporten hos RURALIS for flere interessante detaljer.

Lokalbefolkningen rundt Dovrefjell og Sunndalsfjella verdsetter fjellområdet høyt. Hele 92 prosent av respondentene er delvis eller helt enig i påstanden om at nærhet til fjell og utmark generelt er viktig for bosetning i bygda der de bor. Videre mener de fleste at Dovrefjell/Sunndalsfjella gjør bygda der de bor mer attraktiv som bosted. Lokalbefolkningen har et forholdsvis vidt spekter av friluftsinteresser og aktiviteter de driver med jevnlig, og en relativt stor andel oppgir at naturopplevelsene i Dovrefjell/Sunndalsfjella er viktig i hverdagen. Undersøkelsen viser at fjellområdet og forvaltningen er et viktig samtaletema i lokalsamfunnene.

Snøhettaområdet virker å være det mest besøkte området også for lokalbefolkningen. Aursjøen, Grøvudalen, Åmotsdalen og Dalsida er andre populære steder blant lokalbefolkningen, naturlig nok knyttet til hvor man bor. Fotturer er den klart mest populære aktiviteten lokalbefolkningen benytter fjellområdet til, men også fisking, toppturer, skiturer, bærturer og storviltjakt er alminnelige aktiviteter.

En forholdsvis stor andel av utvalget (ca. 4 av 10) har vært på Viewpoint Snøhetta i løpet av de siste to årene, selv om det er det store geografiske forskjeller knyttet til bosted. Befolkningen fra nærkommunene har i størst grad har besøkt denne attraksjonen. Relativt mange har også benyttet det nedlagte skytefeltet på Hjerkinn til tur- og rekreasjonsområde de siste to årene, mens en relativt beskjeden andel har benyttet seg av skyttelbussen strekningen Hjerkinn-Snøheim. Av lokalbefolkningen er det flest fra Folldal og Dovre som har benyttet seg av skyttelbusstilbudet. De fleste er jevnt over fornøyd med dagens forvaltning av Dovrefjell og Sunndalsfjella, og de fleste mener at det er lokale myndigheter som er best egnet til å forvalte fjellområdene. Det er imidlertid en betydelig andel som er enig i at statlige myndigheter bør ha en fremtredende rolle i forvaltningen av fjellet, og samtidig enige i at det er lokale myndigheter som er best egnet til å forvalte fjellområdene. Det er med andre ord ikke nødvendigvis et enten-eller-spørsmål, men at det heller er snakk om å få til en god ansvarsfordeling mellom lokalt og sentralt nivå.

En relativt stor andel oppgir at de er fornøyde med at deler av Dovrefjell og Sunndalsfjella er vernet, og de fleste oppgir at de er fornøyde med at det er nasjonalpark i Dovrefjell og Sunndalsfjella. Villreinstammen fremstår som svært viktig for lokalbefolkningen, og de aller fleste mener det er viktig å ta vare på villreinen. 64 prosent synes det også er greit å velge andre turruter hvis forvaltningen oppfordrer til det av hensyn til villreinen. Hensynet til villreinen verdsettes altså temmelig høyt, og betydningen av villrein fremstår som større enn betydningen av moskusen.

Godt over halvparten av respondentene i undersøkelsen kan karakteriseres som fornøyde med at Snøheimvegen fortsatt ligger der, mens i underkant av 1 av 10 er misfornøyd med dette. Flertallet i lokalbefolkningen ønsker med andre ord ikke at Snøheimvegen tilbakeføres til naturen. Holdninger knyttet til løsningen med skyttelbussen Hjerkinn-Snøheim er imidlertid noe mer nyansert og variert. Noen er ikke fornøyd med løsningen, mens andre er svært fornøyd. Omtrent halvparten av respondentene i undersøkelsen er enig i påstanden om at prøveordningen med skyttelbussen bør bli en fast ordning, noe den nå blir.

Når det gjelder tilrettelegging i naturen generelt, trekker respondentene frem merking av stier, god skilting ved stistart og stikryss, samt at det er lagt ned trestokker til å gå på der stien går over våt myr som positivt. At det eksisterer hytter med matservering, samt tilrettelagte leirplasser med do, ved og bål, later til å være av mindre betydning. En viss tilrettelegging virker med andre ord som viktig for lokalbefolkningen.

Når det gjelder lokalbefolkningens tillit til institusjoner med viktige roller i utmarksforvaltningen, er tilliten størst til de lokale fjellstyrene i kommunene. Kategorien «Naturvernorganisasjoner» og Miljødirektoratet har noe mindre tillit, men befinner seg relativt nøytralt på skalaen. 

Tillit i Dovrefjell. Skala 1-7 der 1 er lavest. 4 er altså nøytralt.

(Publisert:07.02.2018)