Bli kjent

(Publisert:22.01.2015 Sist endret:23.01.2015)

Ferdsel og friluftsliv

Femunden er den tredje største innsjøen i Norge, og sjøen er ikke regulert. Innsjøen trafikkeres i turistsesongen av rutebåten MS «Fæmund II» med anløp i Femundsenden (sør), Buvika, Elgå, Revlingen, Jonasvollen, Haugen, Femundshytta, Røa og Synnervika (nord). Det er bussforbindelse mellom Synnervika og Røros. Det er også bussforbindelse mellom Femundsenden og Trysil. Foto: Arne A. Tønset

Både sommer og vinter er Femunden viktig for adkomsten til nasjonalparken. Sommerstid trafikkeres sjøen av rutebåten M/S Fæmund II. Dette gjør det mulig å starte turen fra Røosen, Haugen og Revlinga (vest for Svukuriset turisthytte). Spesielt Røosen er et viktig utgangspunkt for fiskere og fotturister. Svært mange av lokalbefolkningen benytter også egen båt på Femunden.

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:26.01.2015)

Nyttige tips før turen

God planlegging er alfa og omega for alle som ønsker å besøke Femundsmarka og grenseområdet mot Sverige. På denne siden får du mange nyttige tips. Foto: Kirsten Thyrum

Fylkesmennene i Hedmark og Sør-Trøndelag har sammen med Länsstyrelsene i Jämtland og Dalarna, utarbeidet nettsiden "Grenselandet". Femundsmarka nasjonalpark med landskapsvernområdene Femundslia og Langtjønna utgjør en viktig del av "Grenselandet" sammen med Gutulia nasjonalpark, Grøvelsjøen naturreservat og de fire vernede områdene på svensk side: Rogen, Töfsingdalen, Långfjellet og ...

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:03.03.2015)

Samisk virksomhet

På østsiden av Femund og sør for Røa ligger Svahken sijte (Elgå reinbeitedistrikt) som er et helårsområde. Her er det kalvene som skal merkes. Foto: Arne Nyaas

Den viktigste primærnæringen i Femundsmarka i dag er reindriften. Tre reinbeitedistrikter berører Femundsmarka, som er det sørligste reindriftsområdet i Norge med samisk reindrift. Nord og nordvest for Røa ligger Fæmund reinbeitedistrikt som utgjør vinterbeiteområdet for Saanti sijte og Gåebrien sijte (Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikter) som har sommerbeiteområdene lengre nord. En liten ...

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:03.03.2015)

Cirkumferens og verdensarv

Kart som viser Røros bergstad og Cirkumferensen. Kart fra "Regionaplan for Røros bergstad og Cirkumferensen" (Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, 2012)

Røros bergstad – med slagghaugene og bygatene – ble innskrevet på UNESCO’s liste over verdens kultur- og naturarv i 1980. I 2009 ble det søkt om utvidelse av verdensarvområdet til å omfatte kulturminner og kulturlandskap også utenfor Røros.

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:03.03.2015)

Dyre- og fuglelivet

Storlom

Den karrige vegetasjonen i Femundsmarka gjenspeiles også i en relativt artsfattig fauna. En del spesielle forhold gjør allikevel området interessant og verdifullt i faunasammenheng: Store arealer med vann og vassdrag. Relativt store arealer med forholdsvis uberørt skog. Sammen med tilgrensende svenske områder et svært stort sammenhengende og tilnærmet urørt naturområde. Små snømengder ...

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:03.03.2015)

Bosettingene

Kartet over viser gårder/setrer og hytter/buer i Femundsmarka nasjonalpark og i Langtjønna og Femundslia landskapsvernområder. Se lenger ned på denne siden for å laste ned kommunevis oversikt (Røros og Engerdal kommuner). Kilde: Forvaltningsplan for Femundsmarka nasjonalpark.

Femundsmarka er et av de mest karrige områdene i Skandinavia og forutsetningene for jordbruk er følgelig svært begrenset. All jordbruksvirksomhet i området er et resultat av Røros Kobberverk. Verket trengte folk ute i distriktet til ulike arbeidsoperasjoner og dette dannet grunnlaget for bosetting og jordbruksvirksomhet i området.

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:26.01.2015)

Vegetasjon

Furuskogen dekker de lavereliggende områdene langs hele Femund, hele Rødalen og de nedre delene av Mugga. Karakteristisk for Femundsmarka er glissen kraggfuruskog. Foto: Jan Nordvålen

Det er kun to skogdannende treslag i Femundsmarka, furu og bjørk. Grana forekommer bare som enkelttrær eller i små grupper og formerer seg utelukkende vegetativt. Skogen blir generelt rikere og fuktigere nordover i nasjonalparken. Spesielt i de sentrale delene av området er bjørkebeltet lite utviklet. Furua går flere steder like høyt som bjørka og danner sammen med denne skoggrensen. Skoggrensen ...

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:03.03.2015)

Geologi og landformer

Mot Store Svuku fra Svukuriset. Foto: Jan Nordvålen

Femundsmarka ligger innenfor det store feltet med senprekambriske feltspatførende sandsteiner (sparagmitter) som strekker seg fra Buskerud nordover til Rondane og østover til Trysil/Engerdal og videre inn i Dalarne og Jämtland i Sverige. Sparagmittene er skjøvet inn fra nordvest som nærmest flattliggende lagpakker. Fargen varierer fra grå til rødlig, fra finkornet til konglomeratisk. ...

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:03.03.2015)

Vann og vassdrag

Røavassdraget utgjør selve nerven i nasjonalparken, og deler denne omtrent på midten. Foto: Jan Nordvålen

Vann og vassdrag er et meget viktig og dominerende landskapselement i Femundsmarka og utgjør mer enn 10 % av totalarealet. Femundsmarka ligger på vannskillet mellom to store vassdragssystemer, Femundvassdraget og Østre Dalelven i Sverige. Femund med sitt store vannspeil er en viktig del av landskapsbildet i disse traktene. Gjennom Feragsvassdraget blir også en liten del av Glåmas nedbørfelt ...

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:03.03.2015)