Ny rapport om ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde

Norsk institutt for naturforskning har nylig publisert en rapport om ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde. Forskerne har blant annet samlet inn data om hvordan folk ferdes, omfanget av ferdselen, hvor de som bruker Forollhogna kommer fra, og hva de tenker om for eksempel tilrettelegging i naturen.

Forskerne påpeker at Forollhogna er et særegent fjellområde når det gjelder ferdsel og bruk sammenlignet med andre fjellområder og nasjonalparker i Norge. Området har svært lav grad av tilrettelegging, ferdselen er også på et lavt nivå, og den er spredt på mange umerkede stier og tråkk i terrenget. Det er en spesielt stor andel lokale brukere i Forollhogna, og andel internasjonalt besøkende er den laveste som er målt i norske fjellområder, kun 7 %. Tradisjonell bruk står spesielt sterkt, knyttet til landbruk, jakt, fiske, bærplukking og enkle fotturer i området. Det er også spesielt at brukerne i stor grad ønsker liten grad av tilrettelegging og heller ikke ønsker å treffe mange andre besøkende på turen, såkalte høypurister. Det er stor tilslutning til å bevare Forollhogna slik som den er i dag. Se tabell 1 for flere kjerneresultater fra undersøkelsen.


Tabell 1. områdeprofil som viser en del basisinformasjon om de besøkende i Forollhogna sommeren 2014 (fra rapporten).

Undersøkelsene viser også at lokalbefolkning, hytteeiere og de tilreisende er enig i at fjellområdet skal skjermes mot markedsføring, tilrettelegging og næringsutvikling. Dette skal heller skje i seterdalene og i bygdene. Dette hovedprinsippet er også nedfelt i Nasjonalparkstyret sin besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark. For å lyktes med en slik strategi mener forskerne at det er avgjørende at man utvikler gode tilbud til hele spekteret av besøkende til området. Det er viktig å ikke bare tenke kulturopplevelser, tilrettelegging og aktiviteter i randsonen, men også at man har tilbud til de som ønsker uberørthet, stillhet og topptur/utsiktspunkt.

Rapporten konkluderer med at det er få problemer i forholdet mellom ferdsel og villrein i Forollhogna, sammenlignet med andre villreinområder. Ferdselen er liten og spredt og utgjør i all hovedsak en tilfeldig forstyrrelse på villreinen. Unntaket er områdene langs aksen Synnerdalen-Vangrøftdalen, samt Grøntjørnan og innerst i Endalen, som er spesielt sårbare for villreinens arealbruk og trekk. Ferdsel langs aksen Synnerdalen-Vangrøftdalen hindrer reinen i å bruke østområdet sommerstid, og her finnes det gode helårsbeiter som kan bli en viktig ressurs for villreinen i fremtiden med tanke på at klimaet endrer seg. Videre peker forskerne på at det er problemer med forstyrrelse på villrein på vårbeite i seterdalene, og at tidlig brøyting/åpning av vegen utgjør en betydelig forstyrrelse for villrein enkelte steder. Forskerne anbefaler at forvaltningen har fokus på dette problemet og finner ordninger med veglagene for å redusere denne forstyrrelsen. Rapporten anbefaler at det heller ikke åpnes opp for brøyting av seterveger vinterstid for enklere tilgang til fjellet. NINA anbefaler at setervegene ikke åpnes for biltrafikk før 1. juli hvert år. Undersøkelsene viser at størstedelen av turisttrafikken inn i Forollhogna skjer fra midten av juli til midten av september. I skuldersesongen frem til 15. juli og etter 15. september anbefaler forskerne at ferdselen begrenses, slik at villreinen får bedre mulighet til å trekke over til beiteområdene som de forhindres fra å nå i den mest travle sesongen.

Les hele rapporten her.

 

 

Figur 1. Kart som viser intensiteten i bruk av umerkede stier og tråkk i Forollhogna i høysesongen i perioden 15. juli til 15. august, basert på nedtegnelse av 413 turruter på kart fra 26 svarkasser på ulike innfallsporter (n=806). (Fra rapporten).

(Publisert:08.05.2017 Sist endret:17.09.2017)