Bli kjent

Det er enkelt å ta seg fram i Forollhogna-området. Arne Nyaas
Det er enkelt å ta seg fram i Forollhogna-området. Arne Nyaas, Foto: Arne Nyaas

Under sidene «Bli kjent» i Forollhogna presenterer vi ulike tema, opplevelser og verdier i området som helhet uavhengig av vernegrenser. Forollhogna-området er i denne sammenhengen området som avgrenses av hovedvegnettet: Riksveg 3 mellom Tynset og Ulsberg, E6 Ulsberg – Støren og fylkesvei 30 mellom Støren – Røros – Tynset. Området berører syv kommuner og to fylker.

 

 

Bli kjent i Forollhognaområdet

Se kartet (finn.no)

 

   

Forollhogna-området som helhet har mange "kvalitetsstatuser". Innenfor dette området finner vi:

  • Forollhogna nasjonalpark
  • 8 landskapsvernområder
  • 12 naturreservat (1 med lokal forvaltning).
  • Store deler av verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen (6 av 7 kommuner i Forollhogna er berørt av verdensarvstatusen).
  • To av Norges 22 utvalgte kulturlandskap i jordbruket (Vangrøftdalen og Kjurrudalen/Seterdalene i Budalen)
  • Nasjonalparklandsby (Vingelen)
  • Nasjonalparkkommune (Midtre Gauldal)
  • Nasjonalt viktig villreinområde (Forollhogna)

Informasjonssenter:

 

Anbefalt litteratur om historie - natur- kultur i Forollhogna:

Se ellers oversikt over bøker, rapporter og publikasjoner under menypunkt «Bibliotek».

 

Aktuelle lokale nettsteder:

  • Se link til kommunene på forsiden (kommunevåpen)
  • Se link til lokale nettsider under «Ta Kontakt» og lokale lenker. Her vil du finne lenker til lokale bygdesider, turistdestinasjoner, nasjonalparksenter/informasjonssenter mv.    

 

(Publisert:24.08.2012 Sist endret:20.11.2012)

Fjellet og bygdene

Seterdalene skjærer seg inn i Forollhogna-området, som her i Synnerdalen i Budalen.

  Fjellbygdene rundt Forollhogna har mye å tilby de tilreisende og de fastboende. Området har vidstrakt natur og god plass, interessant kvartærgeologi, rik vegetasjon, et levende landbruk med aktivt seterliv, variert kulturlandskap, tradisjonsrik bebyggelse og mange spennende attraksjoner.  Området har rike muligheter for jakt, fiske og friluftsliv. Skiløypenettet er omfattende, og fjellene og...

(Publisert:24.08.2012 Sist endret:23.10.2012)

Villreinens rike

Store deler av arealet i Forollhogna-området er beiteareal for villreinen. Stammen i Forollhogna er den nordligste og den mest produktive, og var en av hovedgrunnene for opprettelsen av vernet i 2001.

  Forollhogna-området er det nordligste av 23 definerte villreinområder i Sør-Norge. Forollhogna er utpekt som ett av 10 nasjonale villreinområder, sammen med Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Ottadalsområdet, Snøhetta, Knutshø, Rondane og Sølnkletten. I disse områdene skal det vedtas regionale planer hvor hovedmålet er å forene en langsiktig ...

(Publisert:24.08.2012 Sist endret:19.10.2012)

Seterlandet

1514-kvadratkilometer av Forollhogna-området er vernet. 30 prosent av vernet består av åtte landskapsvernområder. Her har generasjoners bruk formet kulturlandskapet - og her er det fortsatt et aktivt seterliv.

(Publisert:24.08.2012 Sist endret:26.08.2012)

Utvalgte kulturlandskap

Generasjoners bruk har formet kulturlandskapet i landskapsvernområdene, som her i Vingelen.

  22 områder i landet har status som utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Utvalget av områder er et fellesprosjekt mellom landbruks- og miljøforvaltningen.  Disse ulike landskapene viser samspillet mellom menneskenes høsting og bruk av naturen gjennom generasjoner og de miljøverdier som har utviklet seg som følge av dette.  Områdene inneholder både kulturhistoriske og biologiske verdier og er ...

(Publisert:24.08.2012 Sist endret:19.10.2012)

Nasjonalparklandsby

    Fjellbygda Vingelen i Tolga kommune har status som nasjonalparklandsby for Forollhogna.    Vingelen ligger i randsona til Forollhogna nasjonalpark. Store utmarksarealer knyttet til garder og eiendommer i bygda ligger innenfor verneområdene. Fjell og seterdaler rundt bygda er viktige områder for seterdrift og beitebruk, og er sentrale beiteområder for villrein ...

(Publisert:24.08.2012 Sist endret:18.10.2012)

Gamle ferdselsveger

(Publisert:24.08.2012 Sist endret:16.10.2012)

Kulturminner

  Det finnes en mengde spor etter mennesker som har ferdes i det vi i dag omtaler som Forollhogna. En stor del av disse sporene kan kobles til reinen. Flere steder i og rundt Forollhogna finnes det spor etter blant annet jakt på rein i steinalderen.   Ved Falningsjøen i Kvikne ble det tidlig på 80-tallet gravd ut flere steinalderboplasser og noen av disse boplassene viste seg å være 8000 år gam...

(Publisert:24.08.2012 Sist endret:18.10.2012)

Friluftsliv

  Forollhogna nasjonalpark er vernet mot tekniske inngrep av enhver art, også oppsetting av skilt og merking av stier og løyper. Det eneste unntaket er pilegrimsleden som er merket via Tynset-Vingelen-Dalsbygda-Forollsjøen-Storbudal-Singsås. I landskapsvernområdene er forholdene bedre tilrettelagt med oppkjørte og godt merkede skiløyper. I sommerhalvåret er det mange som tilbyr overnatting på...

(Publisert:24.08.2012 Sist endret:22.10.2012)

Vann og vassdrag

  I boka " Forollhogna. Natur- kultur-historie " (Friluftsforlaget 2005) gir Tore Qvenild (fiskeforvalter i Hedmark) en meget god beskrivelse av vann og vassdrag i Forollhogna-området, inklusive fisk og fiskeforhold i området. Den største fisken som er dokumentert tatt i området, var en ørret på 8,4 kilo i Storensjøen ( bildet over tatt i juni 2010 ). Ruggen ble tatt på sluk av Per Henriksen i...

(Publisert:24.08.2012 Sist endret:24.10.2012)

Vegetasjon og beite

Utmarksbeitene i Forollhogna-området er av landets aller beste. Beitekartleggingen fra 2005 til 2007 konkluderer med at det svært gode utmarksbeitet gir rom for en kraftig økning i dyretallet.

  Forollhogna – den ”grønne nasjonalparken” Forollhogna er en ”veldig grønn” og frodig nasjonalpark. Nasjonalparken, de omkringliggende landskapsvernområdene og tilgrensende arealer utenfor verneområdene kjennetegnes ved kalkrik grunn, store områder med høyt biologisk mangfold og store beiteressurser.  Beiteressursene er av høy kvalitet og store ressurser ligger unyttet, selv om området er i...

(Publisert:24.08.2012 Sist endret:21.10.2012)