Verneområdet

Verneområdet ble opprettet ved Kronprinsregentens resolusjon 20. februar 2004 og ligger i kommunene Lyngen, Tromsø, Storfjord og Balsfjord.

Areal: Verneområdet har et totalareal på 961,2 km² , hvorav 22,8 km² er ferskvann.

Formålet med vernet er å ta vare på et av Norges med karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

Ivaretakelse av naturgrunnalget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.

Gammeskjellet i Fastdalen

Lyngenhalvøya er et markert fjellområde med høye fjell og alpine landskapsformer i et bredt belte langs halvøyas akse. Det høyeste fjellet i Troms, Jiehkkevárri (1834 moh) ligger i verneområdet. Verneområdet har stor naturfaglig verdi som glasiologisk og kvartærgeologisk referanseområde.

Sauer på beite i Steindalen

Utformingen av landskapet henger sammen med berggrunnens sammensetning, forkastninger og dominerende sprekkesystemer. Den alpint utformede sentrale delen bestær av gabbro og beslektede bergarter som stå seg godt mot erosjon og forvitring, mens halvøyas lavereliggende flanker for det meste består av omdannede sedimentære bergarter. Lyngenhalvøyas fjellmassiv er flere steder gjennomskåret av tverrgående dype fjellpass. Det mest markante fjellpasset går langs fjordarmen Kjosen, fra Svensby til Lyngseidet.

Lyngseidet og Kjosen, foto: John Ivar Larsen

Det er omlag 140 isbreer på halvøya, og det samlede arealet av lokale isbreer er omlag 100 km². Hovedårsaken til den store tettheten av isbreer er at den høye fjellrekka er en effektiv sperre som fanger opp fuktighet fra skyene.

Det meste av verneområdet ligger over skoggrensa. Det meste av skogen består i hovedsak av løvskog med noen få forekomster av furu. De store gabbromassivene i Lyngsalpan har en fattig flora, dominert av et fåtall vanlige og vidt utbredte arter. De sedimentære bergartene langs østsiden av halvøya har en rikere fjellflora.

Reinrose

Lyngsalpene har en rekke områder med serpentinisert gabbro. Dette er ofte synlig på langt hold på grunn av sin rødlige farge. Disse områdene får en særpreget flora, ofte med innslag av mange nellik-arter.

I de mest alpine områdene er dyrelivet fattig, men i dalene og i skogsområdene er det et interessant fugleliv. Halvøya her blant annet en variert rovfuglbestand. Samtlige av de ni normalt forekommende dagrovfuglartene i Troms er registrert hekkende her. Alle de åtte ugleartene i fylket er observert. Området er sommerbeite for tamrein og det finnes elg over det meste av halvøya. Store rovdyr skal ikke finnes på halvøya, men streifdyr av jerv og gaupe blir jevnlig observert.

Det finnes en rekke små og mellomstore ferskvann og røye er den dominerende arten, men det finnes også ørret i noen av vannene.

Verneområdet ble offisielt åpnet av HKH Kronprins Haakon 17. juni 2004:

 

 

For en flott turbeskrivelse av Lyngsalpan på langs av naturfotograf Jan R. Olsen, se her

Regjeringens pressemelding etter vedtak om vern kan du se her

(Publisert:12.10.2012 Sist endret:03.04.2013)