Om verneområdet

Nordkvaløya- Rebbenesøya landskapsvernområde ble vernet for å bevare et større sammenhengede kystområde som er representativt for kystkulturen i Troms og som innehar store naturfaglige verdier i form av viktige forekomster av sjøfugl og annet dyreliv, planteliv og kvartærgeologi. Området har spor av rike kulturtradisjoner helt fra steinalder og frem til i dag.

 Rødgammen på Nord-Kvaløya, foto: Ann-Heidi Johansen

De store øyene har fjelltopper på over 700 meters høyde (Alangen på Nord-Kvaløy, 737 moh) og mange steile flåg fra havflata og opp i 300 - 500 meters høyde. Mellom fjellrekkene er det daler og botner, mange steder med mindre vatn og tydelige spor etter iserosjon. På nord- og vestsida finnes grupper av holmer, øyer og skjær som med sine frodige partier er i skarp kontrast til det steile og delvis golde landskapet innenfor. Det finnes litt bjørkeskog i lune områder på Rebbenesøy, Andammen og Nord-Kvaløy. På de øvrige øyene er det noe bjørkekratt.

Nordkvaløya og Rebbenesøya, samt de mindre øyene i landskapsvernområdet tilhører grunnfjellet av mellom-prekambrisk alder, 2500 - 900 millioner år. De vanligste bergartene som er kartlagt i verneområdet er gneis, migmatitt, foliert, granitt, gabbro og amfibolitt. Det finnes flere lokaliteter med klare og distinkte bredrandavsetninger (morener) og fossile strandlinjefenomener av høy verneverdi innenfor verneområdet.

Mange av øyene og holmene i verneområdet var tidlig fredlyst som egg- og dunvær (eks. Hersøy i 1872, Andammen i 1880). Det er fortsatt et  rikt fugleliv i verneområdet.

Verneområdet har vært bosatt av mennesker helt fra steinalderen og nesten fram til i dag, noe som gir stor tidsdybde og kontinuitet i bosettingshistorien. Det finnes, i tillegg til bygningene i området, også mange spor etter tidligere bosetting i området. Som eksempel kan det nevnes at det viktigste båtfunnet som er gjort i landsdelen, er gjort fra ei myr ved Bårset på Nord-Kvaløya. Båten er datert til å være fra ca 900 år e.kr.

Nå er det bare 1 fastboende igjen i verneområdet, og han bor på Grøtøya. De fleste husene benyttes i dag som fritidsboliger, og det er også tillatt bygd noen private hytter.

Det er også et område sikret til friluftslivsformål i verneområdet. Karlsøy kommune kjøpte Haugland gård til dette formålet og Karlsøy jeger- og fiskeforening disponerer denne.Haugland, foto: Oddrun Skjemstad

I og med at verneområdet strekker seg over sjøareal, flere øyer og holmer, er man avhengig av båt for å kunne besøke verneområdet. Det går ferge fra Mikkelvik til Bromnes på Rebbensøya, men for å komme til de andre øyene, er en nødt til å benytte båt, kano eller kajakk.

 Her kan du gå inn å se en flott turbeskrivelse med masse flotte bilder fra deler av verneområdet.

 

 

(Publisert:12.10.2012 Sist endret:16.12.2013)