Om nasjonalparken

I rovdyrenes rike.

I indre Troms , langt inne i grenselandet mot Sverige, lever et mangfold av planter og dyr i en av Nord-Norges mest vaierte villmarker. Her driver samene fortsatt sin nomadiske reindrift, og reinen har sine kalvingsområder i kjernen av parken.  Her er et variert landskap med furu- og bjørkeskog, høyfjell, vann og myrer. Området har en rik fjellvegetasjon med blant annet store mengder kantlyng og lapprose. Øvre Dividal er et leveområde for flere av våre store rovdyr, men er fremfor alt jervens rike.

Bjørn i høyfjellet

 Foto: John Lambela, fjelltjenesten,Statskog

Sameland med lange tradisjoner.

Det samiske ordet "dievva", som betyr rundaktig og tørr haug, er opprinnelsen til  Dividal-navnet. I utallige generasjoner har samene brukt området og det finnes mange samiske kulturminner, alt fra offerplasser til rester av gammer og kjøttgjemmer. Spor etter gamle reingjerder som er bygd op av bjørk kan ennå sees.

På slutten av 1700-tallet kom nybrottsfolk fra Østerdalen, Gudbrandsdalen og Helgeland, og disse ble de første fastboende nordmenn i indre Troms. På samme tid innvandret folk fra Tornedalen i Sverige. Dividalen ble bosatt nokså seint. Den øverste gården Frihetsli, ble ryddet så seint som i 1844.

I dag har rein i fra de svenske samebyene Lainiovuoma og Saarivuoma kalvingsland og sommerbeiter i nasjonalparken.

Cievccas, røde hytter

Cievccasjavrri

Foto: Knut M Nergård, Miljøvernavdelingen Fylkesmanne i Troms

Jakt, fiske og friluftsliv.

Den vakre nordkalottruta gjennom Norge, Sverige og Finnland går gjennom nasjonalparken med mulighet for overnatting på turlaget sine hytter.  I tilegg går det et nett av stier til gode fiskevatn og fine teltplasser.

Dividalen er kansje best kjent for sine rike fiskevatn med kjempestor Røye. Hvert år blir det tatt røye på 4-5 kg i de beste vatnan. Men her finnes også ørret, stor harr, gjedde og lake i enkelte vassdrag.

Ung sportsfisker

Ung sportsfisker

Foto: Claus Grimstad, fjelltjenesten, Statskog

Jakt og fangst har lange tradisjoner i områdene. Før i tiden lå flere jaktlag på snarefangst innover i skogsliene i parken. Snarefangsten etter ryper ble hovedsakelig drevet på etterjulsvinteren, og var en del av næringsgrunnlaget for bygdefolket. Snarefangerne bodde i enkle fangsthytter, og noen av disse står åpne, og blir brukt av friluftsfolk i dag. Med unntak av et lite område i Hàvgavvuompmi, selger   Statskog jaktkort for heile nasjonalparken. Her kan det jaktes elg, ryper, storfugl og orrfugl. 

Ole Nergårdbua

Ole Nergårdbua

Foto: Torbjørn Berglund, fjelltjenesten, SNO

 

I idyliskeomgivelser ved Divielva ligger det to  åpne skogshusvær. De gamle skogshusværene ble i tidligere tider brukt som husvære for bygdas folk som lå der inne på hoggst og tjæremilebrenning. I den gamle furuskogen i Dividalen kan du oppleve eventyrskog med gamle krokete furutrær. Området egner seg godt for friluftsliv med barn, da det går en skogsbilvei inn gjennom landskapsvernområdet. På veien er det anlagt to parkeingsplasser, hvor det er tilerettelagt for publikum med bord, benker og bålplasser. 

Gamelt skogshusvær 

Fossebua

Foto: Knut M Nergård, miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Troms

Dyreliv og fugleliv.

I det varierte landskapet finnes et artsrikt dyreliv. Nasjsajonalparken er med på å sikkre leveområdet for våre store rovdyr. Jervebestanden i område er blant de tetteste i Nord-Europa. Det finnes mange tradisjonsrike yngleplasser for jerv i nasjonalparken.

Jerv

Jerv

Foto: Claus Grimstad, fjelltjenesten, Statskog

Bjørnbinne med unger er det heller ikke uvanlig å finne i områdene. I tilegg er det bestander av gaupe og fjellrev innenfor parkgrensene. Så seint som på 1950 tallet herjet ulven i reinsdyrsflokkene. Idag observers det bare streifdyr av denne arten

Mange fuglearter bruker Dividalen som trekkvei både vår og høst. Skogen har et rikt fugleliv og er også hekkeområde for storfugl. Nasjonalparken har store våtmarker med vadefugler som brushane, svømmesnipe og mange andearter. Kongeørn, fjellvåk, jaktfalk og tårnfalk hekker i nasjonalparken og snøugle forekommer i gode smågnager år. Haukugle, sidensvans, fjelljo, furukorsnebb og tretåspett er karakterarter.

Planteliv

Øvre Dividal nasjonalpark preges først og fremst av fjellnatur. Fra daler med frodig fjellbjørkeskog og gammel furuskog er vegen kort til det vidstrakte høyfjellet med åpne daler og krokete fjellbjørkeskog. Vekstsesongen er kort, men en variert berggrunn bidrar til en fjellvegetasjon med mange registrerte plantearter. Blant dem er den lille rhodondendron-arten lapprose. Kantlyng, en art som bare vokser nord i landet, finnes i store mengder. Dalbunnen på begge sider sider av Divielva har gammel furuskog og løvskog med et spesielt rikt mangfold av arter. Mange sjeldne arter av både lav, sopp og biller lever i dette området.

Lapprose

Lapprose

Foto: Knut M Nergård, miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Troms

Landskap og geologi

Øvre Dividal nasjonalpark representerer et stykke typisk innlandsnatur i den nordlige landsdelen. Landskapet veksler fra bratte fjell og dype elvekløfter til åpent, viddepreget landskap med slake dalsider og mykt avrunda fjellrygger og topper.

Skakterdalsjuvet

Skakterdalsjuvet

Foto: Torbjørn Berglund, fjelltjenesten, SNO

 

Et berggrunnslag med konglomerat, sandstein og skifer er typisk for området og har fått navnet Dividalsgruppen. Laget ble dam\nnet for 600 millioner år siden og ligger mellom grunnfjellet og et lag med yngre dekkbergarter. I fjellskrentene, som på Bumannsberget , er lagene godt synlige. Innlandsisen , som dekket alle fjellene i området, etterlot seg store steinblokker på flere fjelltopper. Ved varden på toppen av Jerta ligger en rød granittblokk som stammer fra Sverige.

(Publisert:11.10.2012 Sist endret:04.11.2014)