Om nasjonalparken

"Reisadalen, selve livsnerven i nasjonalparken, er en av Norges vakreste daler. Elva går i vide slynger mellom lysende sandbanker og langstrakte grusører, bare hist og her avbrutt av mindre stryk og hurtige løp(...). Først ovenfor Nedrefossens store nattsvarte kulp og Imofossens mørke vannslipte juv begynner dalen langsomt å tone over i et bølgende viddelandskap mot grensen til Finland. Fra dal til vidde, her er et av Norges vakreste landskap fredet og bevart".

 (Ryvarden; Leif. Norges nasjonalparker. N.W. Damm&Søn. 2005)

Reisadalen strekker seg i nordvestlig retning fra et viddelandskap i sørøst gjennom et mer alpint landskap nærmere kysten i nordvest. Naturen er spesiell, med trange daler og kløfter som skjærer seg ned som en stor canyon i fjellvidda omkring. Her finnes både eldre og nyere landformer av stor geologisk interesse. Hovedelva og sideelvene danner en rekke fosser, Mollisfossen og Imofossen er de mest kjente. Vegetasjonen og dyrelivet er rikt og særprega.

Nedbørsfeltet dekker 2. 692 km2 som er 3/4 av arealet i Nordreisa kommune. 85 % ligger over skoggrensa. Hovedelva, Reisaelva/Ráiseatnu, har en lengde på omtrent 12 mil fra Ráisjávri til utløpet i sjøen.

Landskapet

Fra Saraelv sørøstover til Imo blir dalen stadig smalere, med bratte dalsider. Reisaelva slynger seg i dalbotnen uten store fosser. En rekke sideelver og daler munner ut i hoveddalen, med Giebaávži som den mest markerte kløfta og Mollesjohka som den største sideelva. Flere fosser pryder dalsidene. Størst er Mollisfossen (Mollešgorži) med en høyde på 269 m, hvorav de nederste 140 metrene er fritt fall. 

Ved Imo går elva gjennom et smalt gjel, som er 1 km langt og 50-75 m høgt. Her finner vi Imofossen (Imogorži), som er den største fossen i hovedelva. Sørover til samløpet med Njállajohka er dalen trang, men dalsidene er ikke fullt så høge som lenger ned og nord.

Ráisjávri (5,1 km2) er hovedkilden og den største innsjøen i vassdraget. Herifra renner Ráiseatnu først igjennom et relativt flatt viddelandskap, for så å danne ei trang kløft for samløpet med Njállajohka.  

Områdene i de indre deler tilhører Finnmarksvidda, med ganske små høgdeforskjeller, mange vann, vidstrakte myrer og glisne fjellbjørkeskoger.

Njállaávzi er en fortsettelse av hoveddalføret sørover mot finskegrensa. Det er en trang dal som skjærer seg ned i den flate fjellvidda omkring. Njállajohka renner fra fjellvidda i vest ned i Njállaávži. Helt i sør faller flere kløfter ut i hovedgjelet, Jiehtanasgorsa er den største og mest kjente av disse.

Like øst for hoveddalen, ved nedre del av Mollešjohka, ligger Mollešvuopmi. Det er et 30 km2 stort, småkupert platå, kledd med bjørkeskog.

Vest for Reisadalen og Njállaávži finner vi høgfjellsområder med liknende topografi som på østsida. Lengst i vest, ved grensa mot Finland, rager fjellmassivet Ráisduottarháildi 1.361 m.o.h. Her markerer en noe lavere topp både selve riksgrensa og høgste punktet i Finland.

Kultur

Reisa nasjonalpark ligger sentralt til i ett av Norges viktigste reinbeiteområder. Hvert år trekker flere tusen rein til sommerbeiter ved kysten og tilbake igjen når vinteren kommer. Reinen og reindriftskulturen har i alle tider satt sitt preg på områdene og omvendt.

Elvebåten er et mye brukt og naturlig fremkomstmiddel for turer langs Reisaelva. Det er tillatt å bruke motor på disse båtene også i nasjonalparken. I eldre tider ble Reisabåten drevet frem av stakere.

Reisadalen og nasjonalparken står sterkt i Reisaværingens bevissthet, og er for mange en viktig del av identiteten. Området er mye brukt til rekreasjon, laksefiske i reisaelva, sanking av bær og sopp, jakt og fjellfiske. Det er mange kulturspor som viser at området også i eldre tider var viktig for folk. Det er registrert gamle pilspisser, fangstgroper og helleristninger som er flere tusen år gamle, og mange tjæremilbotner av nyere dato.

Øst for Reisadalen og nord for Ráisjávri finner vi hovedsakelig høgfjellsområder, med Beahcegeal-háldi (1.324 m.o.h) mot Kvænangen, som det høgste. Fjella er avrunda, og elvedalene er stort sett grunne. Et markert unntak fra dette er Giebaávži.

MER INFORMASJON

Norges nasjonalparker (Direktoratet for naturforvaltning)

Halti nasjonalparksenter

(Publisert:11.10.2012 Sist endret:19.12.2012)