Verneområdet

Friluftsliv

Rohkunborri nasjonalpark er et flott område for friluftsliv både sommer og vinter. Skiturer om vinteren kan gjerne kombineres med isfiske.

 Nordkalottruta fra Kautokeino til Sulitjelma går gjennom nasjonalparken med muligheter for overnatting på Lappjordhyttene til Troms turlag, før du fortsetter videre mot Abisko. En tur gjennom Sørdalen til Lappjordhyttene er en spesiell opplevelse, med utsikt ned i juvet Boldnóavži
og opp på høye fjellmassiver med isbreer.

Her er det mange gode fiskevann med både ørret, røye, lake, abbor og gjedde. Røyebestanden i Geavdnjajávri og Eartebealjávri er storvokst. Dette er spesielt attraktive fiskevann for sportsfiskere både om sommeren og om vinteren.

Nasjonalparken er godt egna for det enkle friluftsliv. Ta med deg telt, primus og fiskestang. Det er gode muligheter for toppturer både sommer og vinter, samt alpin skikjøring. Området har gode muligheter for småviltjakt, både etter lirype og fjellrype. Det er også muligheter for elgjakt. I Stordalen og rundt Gævdnjajavri og Ærtebel er det fine moltemyrer.

Landskap og geologi

Nasjonalparken er et av områdene i Troms med mest villmark. I vest ligger Sørdalen med juvet Boldnoávži som skjærer seg skarpt gjennom det kaledonske restfjellet. Juvet er et naturhistorisk dokument over isavsmelting og landskapsforming.

Sørdalsjuvet mot nord 
Juvet i Sørdalen ble sprengt ut av kreftene i smeltevannet fra siste istid.

Smeltevannet fra issmeltingen på svensk side ble i en periode ledet gjennom dette passet og sprengte ut denne kløfta på vei nordover. Det vil si at den store svenske sjøen Torneträsk hadde utløp ned Sørdalen gjennom kløfta. På begge sider av kløfta rager høyfjell med isbreer over 1500 moh. Mot øst er det et mektig samspill mellom fjellmassivet Rohkunborri, skogkledde daler, alpine våtmarker og innsjøen Geavdnjajávri.

Nasjonalparken ligger på et berggrunnsgeologisk skille. I øst er det gammelt grunnfjell, mens det i vest er et yngre skyvedekke av glimmerskifer og kalkspatmarmor som gir grunnlag for det rike plantelivet i nasjonalparken. Grunnfjellet i dette området består i hovedsak av forgneiset granitt og syenitt. Under de kaledonske skyvedekkbergartene ligger sedimentære bergarter (Dividalsgruppen) med leirskifre, silt- og sandstein.

Flora og fauna

Nasjonalparken er leveområde for de store rovdyrene jerv, gaupe og bjørn. Kongeørn, fjellvåk, jaktfalk og tårnfalk hekker i nasjonalparken, og snøugle har tidligere hekket sporadisk i gode smågnagerår.

Bergveronika 
Bergveronika © Vilhelm Kjelsvik

Nasjonalparken har store verneverdier knyttet til våtmarker i bjørkeskogen og alpine våtmarker på rik berggrunn.

Disse er viktig for våtmarksfugler som sandlo, svømmesnipe, myrsnipe og temmincksnipe. Smålom, storlom, sangsvane og de fire fjellendene: bergand, havelle, svartand og sjøorre hekker også i våtmarksområdene.

Avhengig av de naturlige svingningene, er det gode bestander av både lirype og fjellrype. Orrfugl finnes i skogen og storfugl kan ses på trekk. De frodige løvskogene har mye spurvefugl og de sammenhengende områdene med eldre løvskog i Sørdalen er svært viktig for fugl som trekker mellom kystområder i Troms og Bottenvika.

Geavdnjajávri er en stor og dyp innsjø med naturlig dyre- og planteliv og fiskebestander som ikke er påvirket av utsetting av fisk eller reguleringer. I Sørdalskløfta og Jordbruvassdraget er det naturlige
fisketomme vann med sjeldne arter som langhalet tusenbeinkreps, skjoldkreps og svarte zooplankton som
vanligvis ikke forekommer i vann med fisk.

Verdifull vegetasjon

Sørdalen, Stordalen og områdene rundt Geavdnjajávri har spesielt verdifull vegetasjon med flere sjeldne arter. Bjørk er det dominerende skogdannende treet i området. Rabbesiv, finnmarksrørkvein og greplyng er vanlig undervegetasjon i åpen skogbunn.

I Sørdalen er det områder med høgstaude-bjørkeskog med skogstorknebb, mjødurt, skogsnelle, åkersnelle, setersyre og blåbær. Her er det også store arealer med gråor-heggeskog med store enger av strutseving i undervegetasjonen.

Østover mot Salvasskardet er det også innslag av kalkrik vegetasjon. Stordalen har en spesielt storvokst bjørkeskog med urskogspreg og mange ulike arter i undervegetasjonen. Vest for Havgajávre er det også flere rikmyrer og palsmyrer.

Fjellet her er kalkrikt og har næringsrike reinrose-kantlyngheier, snøleier og høgstaude-enger. Karakteristiske arter her er reinrose, lapprose, fjellkurle, fjellsmelle, gulsildre, rødsildre, snømure, bergstarr, blårapp og svartaks.

Historie og kulturminner

I nasjonalparken er det spor fra bosetting og virksomhet fra slutten av eldre steinalder og frem til i dag.

Geavdnjajavri og Rohkunborri

 
Fjellmassivet Rohkunborri er et flott landemerke og har gitt navn til nasjonalparken.

Det er kulturminner og kulturmiljø fra yngre steinalder, tidlig metalltid, samisk fortid og nyere tids aktivitet.

Det har vært reindrift i området i lang tid, og landskapet er et samisk kulturlandskap. Her er det flere fangstgravsystemer som kan ses i terrenget.

Reindrift er en viktig næring i nasjonalparken også i dag. Området er beiteland for norsk og svensk tamrein hele året og kalvingsland om våren. Ta hensyn til reinen når du er på tur i området.