Felles samling for rådgivende utvalg og nasjonalparkstyret

Møte mellom nasjonalparkstyret og RU: Harald Bredesen, Anne Mette Bæivi og Merete Bergly. Foto: Ingunn Ims Vistnes
Møte mellom nasjonalparkstyret og RU: Harald Bredesen, Anne Mette Bæivi og Merete Bergly. Foto: Ingunn Ims Vistnes

Poenget med å ha et lokalt nasjonalparkstyre er at forvaltningen skal komme nær brukerne av parken. Og for å gjøre det hele enda mer lokalt, har nasjonalparkstyret et rådgivende utvalg.

Når vi er lokale kan vi gjøre bedre bruk av lokal kunnskap om området, vi har større mulighet for å lytte til brukerne av området, og forhåpentligvis får vi også et lokalt eierskap til parken og en større aksept for vernet. I rådgivende utvalg – populært kalt RU – inviterer styret alle brukerne av parken til å delta. RU har ikke myndighet til å behandle enkeltsaker eller fatte vedtak, men de møter styret minst en gang i året og har stor mulighet til å påvirke styret på disse møtene.

I 2015 hadde vi vår første ordentlige samling med RU og styret. Dette fungerte såpass bra at vi gjentok begivenheten i år; fra torsdag ettermiddag til fredag morgen var RU og styret samlet på Skaidi hotell for seminar, diskusjon, middag og sosialt samvær.

I år hadde vi med oss totalt 7 personer fra RU; Nils Henrik Sara fra reinbeitedistrikt 24A, Mikkel Nils A. Sara fra reinbeitedistrikt 24B, Hans-Arild Hansen fra Store Bekkarfjord Beitelag (sauedrift), Maiken Garder fra Hammerfest og omegn turlag, Merete Bergly fra Hakkstabben og Altneset bygdelag, Bernt Erling Thomassen fra Korsfjord og Komagfjord grendelag, og Mimmi Bæivi som representant for lokalhistorie-interesser.

Seiland Explore/butikken i Hønseby, Seiland House, Nordre Seiland friluftsforening og Alta og omegn turlag hadde meldt forfall.

Fra nasjonalparkstyret møtte leder Bente Haug, Svein Iversen, Anne Mette Bæivi, Harald Bredesen og Robert Wilhelmsen. Fra forvaltningen møtte nasjonalparkforvalter Ingunn Ims Vistnes og Rune Somby fra Statens naturoppsyn.   

I år ønsket vi å bli enda bedre på å få fram RU sin rolle og hvilke ressurser som ligger i RU. Vi brukte derfor god tid på å la alle få presentere sin forening/organisasjon og hvilke tanker de hadde rundt nasjonalparken. Reinbeitedistrikt 24B tok opp problemene som oppstår når distriktet ikke har et gjerde mot sør. Store Bekkarfjord Beitelag tok opp forskjellsbehandlingen av reindrift og sauedrift i regelverket til nasjonalparken. Hammerfest og omegn turlag tok opp utilgjengeligheten til parken – de ønsket å bli guidet inn i parken, slik at de igjen kan vise vei for andre. Reinbeitedistrikt 24A tok opp at en økning i antall turgåere kan være problematisk for reindrifta, selv om de også ser muligheten for turisme tilknyttet reindrifta. De ønsket seg søppelaksjon også i områdene utenfor parken, registrering av rovfugl i parken, bedre varsling for helikoptertrafikk, og fjerning av en ur som har smeltet fram fra Nordmannsjøkelen, slik at reinen kan trekke nord mot Kårhamn i stedet for å bli stående fast i dette området. De støttet reinbeitedistrikt 24B i kravet om gjerde fra Birranvággi til Skarddalen.

Etter denne presentasjonen penset vi over på besøksstrategien som skal skrives i 2017, og hvilke synspunkt RU har på hvordan vi skal møte besøkende til Seiland. Nasjonalparkforvalter presenterte først hovedstrukturen i strategien, med startpunkt på Hønseby og Altneset, og profileringen som en park uten merka løyper og åpne hytter i selve parken. I diskusjonen ble det først presisert at også Kvalsund må ha informasjon om parken. Mimmi Bæivi minnet om at lokalbefolkningen er en ressurs og noe som turistene gjerne vil møte. Hun foreslo økt fokus på lokal guiding, på Seilands flora, på matprodukter fra Seiland. Hva med mulighetene for off-piste turer eller skiturer opp Vassbuktdalen? Bente Haug foreslo en workshop i 2017 med fokus på besøksforvaltning på Seiland, der man kan kartlegge ressurser og muligheter for samarbeid.

Til slutt informerte nasjonalparkforvalter om «zirkonsaken», der en gruppe på opp mot 13 personer grov ut mye zirkon rett utenfor parkgrensen i august.

Så var det tid for middag og gode historier. Og som vanlig erfarte vi at middag er like viktig som møte. Skuldrene senkes og kreativiteten kommer fram. Det var diskusjoner og nettverksbygging (som det heter på fint) mellom reindrift og sauedrift, mellom forskjellige reinbeitedistrikt, mellom bygdelag på nordre og søndre Seiland, og ikke minst mellom styret og brukerne. Sent på kvelden fikk vi kanskje løst utfordringen med vinterlagring av flytebrygga i Store Bekkarfjord. På styremøtet dagen etter fikk vi med oss Hans-Arild Hansen og Bernt Erling Thomassen på saken som gjaldt flytebrygga. Nå tror vi saken er landet – eller sjøsatt – (se protokoll fra 18. november og 5. desember her), og at dette blir et godt eksempel på at det er kort vei mellom lokal kunnskap og nasjonalparkforvaltningen.

Se flere bilder på vår Facebook-side her: https://www.facebook.com/SeilandNasjonalpark/posts/1126960557353321

 

(Publisert:16.12.2016 Sist endret:02.03.2017)