Kontrollert brenning gir nytt liv til skogen i Gutulia
I juni gjennomføres en kontrollert brenning av 120 dekar skog i Gutulia nasjonalpark – et av de første tiltakene av sitt slag i Norge. Målet er å gjenskape den naturlige dynamikken i furuskogen og sikre leveområder for truede arter. Se kart, bilder og mer informasjon her.
Gjenoppretter naturlig skogdynamikk
I juni planlegges en kontrollert naturvernbrenning i Gutulia nasjonalpark, et tiltak som markerer den første av sitt slag i området. Formålet er å gjenskape den naturlige dynamikken i furuskogen og sikre leveområder for truede arter. Brann har historisk spilt en viktig rolle i skogens økologi, og mange arter er avhengige av slike forstyrrelser for å trives.
Uten menneskelig påvirkning ville skog i våre områder typisk brent med jevne mellomrom – i snitt hvert 50. til 150. år, avhengig av skogtype, klima og topografi. I dag ser vi imidlertid at svært lite skog faktisk brenner. I Sverige har man beregnet at rundt 0,01 prosent av skogen brenner årlig, mens det historisk sett var vanlig at 1–2 prosent brant hvert år. Det viser hvor langt dagens brannregime ligger fra det naturlige. Når skog ikke har brent på lang tid, vil det ofte være større mengder dødt plantemateriale og tette bestandstrukturer. Dette kan føre til at det brenner kraftigere og mer ukontrollert dersom det først tar fyr.
120 dekar skog skal brennes kontrollert
Området som skal brennes dekker 120 dekar nord for Gutulisjøen og er nøye valgt ut med naturlige grenser av vann og myr for å sikre kontroll over brannen. Eksperter fra Sverige og mannskap fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen vil delta for å sikre en trygg gjennomføring og samle erfaringer for fremtidig forvaltning av skogbranner. Kontrollerte brenninger har lenge vært brukt i Sverige og Finland for å bevare naturlige økosystemer og sikre leveområder for brannavhengige arter.
Brann gir nytt liv til skogen og truede arter
Skogbrann bidrar til å skape mer lysåpne og varmere skoger, fremmer foryngelse av furu, og øker mengden gamle furutrær og død ved – viktige elementer for mange truede arter. For eksempel er frøene hos enkelte plantearter avhengige av varme fra brann for å spire, og flere insektarter, som visse biller, legger egg i nylig brente trær av både furu og bjørk. Over 100 arter i Norge er avhengige av brann, slik som spesialiserte arter av insekter og lav som lever av og på brente trær. Flere av disse artene er nå i ferd med å forsvinne fra Norge.
Forskning på skog og reinbeite
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), vil studere hvordan brann påvirker skogen over tid, inkludert effekten på reinbeite. Svahken sijte (Elgå reinbeitedistrikt) deltar aktivt for å øke kunnskapen om hvordan slike tiltak påvirker deres områder.
Vanlige spørsmål og svar
Brenner hele skogen ned?
Nei, kun det øverste laget med vegetasjon på bakken brennes, sånn som mose og lyng. Noen trær får svidde stammer og dør, mens andre blir stående i flere hundre år. Furu er godt tilpasset brann med sin tykke bark og høye greinsetting, mens gran, med sin tynne bark og lavt hengende greiner, er langt mer sårbar og vil som regel dø i brannen. Brannen åpner opp skogen og slipper inn mer lys.
Hvordan hindres brannen i å spre seg?
Vannslanger legges ut rundt området, og naturlige barrierer som vann og myr brukes for å kontrollere flammene. Der slike ikke finnes, lages det branngater som fuktes før og under brenningen.
Påvirkes de som bor i nærheten?
Det kan merkes røyk i området, spesielt om kvelden og natten. Etter brannen kan ustabile trær gjøre skogen risikabel. Under selve brenningen og i etterkant bør området unngås. Se opp for fallende trær.
Hva skjer med dyrene?
Flammene flytter seg ca. 100 meter i timen. De fleste dyr flykter når de kjenner røyklukt. Forberedelser før brenningen gir dem tid til å trekke seg unna. Ved observasjon av bakkehekkende fugl, stoppes brenningen eller det vannes i en sirkel rundt reiret. Mindre arter som amfibier og insekter kan være mer utsatt, men de fleste dyrene vender raskt tilbake.
Hvordan påvirker brenningen klimaet?
Branner gir raskt utslipp av karbon som ellers ville frigjort seg over tid ved naturlig nedbryting. Kontrollerte branner reduserer risikoen for større, ukontrollerte skogbranner som kan føre til større utslipp. Under en brann blir også store mengder karbon langtidslagret i trekull.
En interessant effekt med skogbrann er at furu som blir utsatt for varme, men overlever skogbrann danner en del kjemiske stoffer i veden. Disse stoffene gjør furu mer motstandsdyktig mot nedbryting, noe som både bidrar til langsiktig lagring av karbon og danner ett viktig livsmiljø for mange spesialiserte arter.
Hvilken effekt har brenningen på reinbeite?
Branner kan ha både negative og positive effekter på reindriften. På kort sikt kan branner være problematiske fordi de brenner opp reinlaven, som er en viktig vinterressurs for reinen. Dette kan føre til midlertidig beitemangel og utfordringer for reindriften.
Samtidig viser erfaringer fra Sverige at brann kan brukes strategisk for å forbedre beiteforholdene på lengre sikt. Ved å brenne i utvalgte områder, spesielt skoger med mye lyng, kan man åpne opp landskapet og skape bedre vekstforhold for lav. Hvis slike områder ikke brenner, vil lyng overta og fortrenge laven, noe som forverrer beiteforholdene over tid.
Hvor mye koster dette?
Prisen varierer avhengig av størrelse, tilgjengelighet og hvor kompliserte grensene til objektet er. Gjennomsnittlig ligger prisen på mellom 1 500 og 2 500 kroner per dekar.
Lurer du på noe, ta gjerne kontakt!
Nasjonalparkforvalter
Sindre Kolstad Valan
Tlf. 922 43 595
sindre.valan@statsforvalteren.no