Besøksstrategien for verneområdene på Saltfjellet er nå ute på høring!

Praktisk om høringen

Høringsutkastet til besøksstrategi for verneområdene på Saltfjellet ligger elektronisk nederst på denne siden,

Frist for å gi uttalelse er 24. november 2023.

Høringsuttalelser sendes skriftlig til oss enten ved epost eller brev:

- Epost: sfnopost@statsforvalteren.no

- Postadresse: Statsforvalteren i Nordland, Postboks 1405, 8002 Bodø.

Vi ber dere merke brev eller epost med saksnummer «2019/3977» for at deres uttalelse skal bli ført inn på rett sak.

Videre prosess

Etter høringen vil vi gå gjennom alle høringsuttalelsene sammen med de oppnevnte referansegruppene. Her vil vi vurdere hvor vidt besøksstrateigen skal endres med bakgrunn i de innspillene som kommer inn. Når dette er gjort legges det frem et endelig utkast for Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Vi håper at dette kan bli klart allerede til styremøtet 12. desember 2023, og ber dere derfor om å være påpasselig om å sende uttalelse innen fristen. Dersom dere ikke klarer å sende uttalelse innen fristen, må vi få beskjed så tidlig som mulig.

Hvordan berører besøksstrategien deg?

Besøksstrategien er et dokument som beskriver hvordan vi som forvaltningsmyndighet ønsker å styre friluftsbruken i verneområdene på Saltfjellet. Naturverdiene skal alltid ha fortrinn i vernede områder, og bruken må tilpasses disse. Med god tilrettelegging og informasjon kan man i større grad ta i bruk de minst sårbare områdene, samtidig som man skåner de som er mest sårbare for forstyrrelser og slitasje.

Besøksstrategier er ikke noe nytt i forvaltninga. Tidligere beskrev forvaltningsplaner hvordan tilrettelegging skal foregå inni verneområder, og hvilke tiltak man anbefaler i randsonene. Forvaltningsplanen for verneområdene på Saltfjellet er fra 31. desember 1990. I flere omganger har det vært ønskelig å oppdatere forvaltningsplanen, men på grunn av påbegynt revisjon av verneforskrifter, utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, ny forvaltningsordning med lokal forvaltning, har den gamle forvaltningsplanen blitt liggende uendret i 33 år. Forvaltningsplanen blir ikke brukt i den daglige forvaltninga av verneområdene på Saltfjellet.

Siden forvaltningsplanen er utdatert, vil besøksstrategien først og fremst et dokument som skal forsøke å rydde opp i besøksforvaltninga slik vi kjenner bruken i dag, og tilrettelegge bedre på de stedene hvor man opplever utfordringer med besøkstrykket. Vi ønsker og en sterkere kanalisering. Det tyngste strategiske grepet er at vi foreslår en todelt stikategorisering. Der fremhevete stier får et ekstra fokus fra oss i nasjonalparkstyret. Dette er stier som vil bli løftet frem i informasjonsmateriell om verneområdene på Saltfjellet. Øvrige stier vil bli mindre synlig, og som tiltak i besøksstrategien skal vi vurdere behovet for disse stiene på sikt.

Det skal etableres startpunkter der stiene starter, og fem av startpunktene får et ekstra fokus i denne besøksstrategien: Beiarfjellet, Lønsdal, Storvollen, Engenbreen og Tollådalen. Disse stedene har store behov for å ei opprensking, da det både går ut over kvaliteten på naturopplevelsen for de besøkende, men også fører til stor slitasje på lokalbefolkning.

Det skal også etableres informasjonspunkter på steder der vi når mange gjester. Vi har foreslått å ha disse informasjonspunktene på: Nordland nasjonalparksenter, Storjord i Beiarn, Lønsdal, Polarsirkelsenteret, Engenbreen og Storvollen.

Vinterkanalisering har også pågått i verneområdene i Saltfjellet i lang tid. Skiløypa til Gohøla i Saltdal har blitt preparert siden 90-tallet, og i senere tid har det også blitt preparert ei skiløype på Beiarfjell. Det har i ettertid kommet flere søknader fra Saltdal kommune om å preparere skiløype videre fra Gohøla og i Lønsdalområdet. Vi foreslår å etablere en forsøksordning der man åpner for å preparere noen av disse løypene.

En tydeligere kanalisering er delvis foreslått for å ivareta det samiske naturgrunnlaget. Dette vil på sikt gjøre det enklere å drive reindrift i verneområdene på Saltfjellet. Vi ønsker å oppnå at det blir større sammenhengende områder hvor reinen kan beite uforstyrret. Et annet strategisk grep er å sette av et større område som kalvingsland, hvor det ikke skal tillates nye aktiviteter som kan medføre økt ferdsel i perioden 20. april til 1. juli. Ingen av de stiene vi ønsker å synliggjøre i våre kanaler går inn i dette området.