Forvaltningsplan

Forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheiemen er utarbeidet med utgangspunkt i verneforskriftene, sammen med forvaltningsmyndighetenes erfaring og samarbeidsutvalgets tilrådninger i årene etter at området ble fredet. Forvaltningsplanen utdyper verneformålet og de enkelte bestemmelsene fra verneforskriften til verneområdene i Trollheimen. Forvaltningsplanen utgjør derfor en felles plan for de 4 verneområdene: Trollheimen landskapsvernområde, Innerdalen landskapsvernområde, Svartåmoen naturreservat og Minilldalsmyrene naturreservat. Det er verneområdestyret for Trollheimen som har forvaltningsansvaret for verneområdet. I forvaltningsplanen legges retningslinjer for bruk av verneområdene i Trollheimen i et langsiktig perspektiv, og skisserer behov for tiltak for å ivareta de ulike områdenes verneformål. Alle verneområdene og naturreservatene i Trollheimen har sine individuelle verneformål og utfordringer i forvaltningen.

Trollheimen landskapsvernområde

Trollheimen ble vernet som landskapsvernområde i 1987, og utgjør det største verneområdet i Trollheimen da det strekker seg over 6 kommuner: Oppdal, Rennebu, Meldal, Rindal, Surnadal og Sunndal, og to fylker: Møre og Romsdal og Trøndelag. Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent fjellområde og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen ligger i klimaskillet mellom kyst og innland, som skaper stor variasjon i landskapsformer og naturtyper. Her møtes også sørlige og nordlige arters utbredelse, likeså kyst og innlandsarter. Dette er bakgrunnen for verneområdets uvanlig store variasjon i naturtyper, plante - og dyrearter.
All grunn i Trollheimen er privateid, da man finner gamle seterdaler som er skapt av tidligere tiders setring og beitebruk. Trollheimen utgjør fortsatt et viktig beiteområde for både sau og storfe, samt at det er aktiv reindrift i området. For å opprettholde disse fantastiske seterdalslandskapene og frodig vegetasjon vil det i årene fremover være viktig å opprettholde beitetrykket.
Trollheimen har vært tilrettelagt for friluftsliv fra ca. 1890, samt at områdene rundt Trollheimen er attraktive hytteområder. Dette kan by på fremtidige utfordringer som i stor grad vil være knyttet til hvordan området forvaltes med tanke på ferdsel og tilrettelegging.

Innerdalen landskapsvernområde

Innerdalen ble vernet allerede i 1967 etter initiativ fra grunneier Øystein Opdøl og Norsk Tindeklubb, som et initiativ for å sikre dalen mot utbygging av vannkraftverk. Verneområdet ligger i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Formålet med vernet er å bevare et vakkert naturlandskap, som på grunn av topografi, vassdrag og vegetasjon har betydning for rekreativ og naturvitenskapelig verdi. Landskapet i Innerdalen er også preget av setring og beitebruk, som er viktig å bære med seg inn i fremtiden. I årene som kommer vil det nok være nødvendig å prioritere skjøtsel på disse trakter.
Innerdalen har vært spesielt attraktiv for klatreturister, og den berømte Innerdalshytta har vært drevet som turisthytte siden 1890. Det går en god vei inn i området, her er det viktig med en forvaltningsmessig balansegang når det kommer til hva veien kan brukes til og av hvem.

Svartåmoen naturreservat

Svartåmoen naturreservat ble vernet i to delprosesser, i 1987 og i 1999, som nå er slått sammen i ett reservat. Svartåmoen ligger i Rindal og Surnadal kommune i Møre og Romsdal fylke. Formålet med fredningen er å sikre et skogområde med et naturlig plante - og dyreliv, da furuskogen i området er stort sett urørt. Det er faktisk registret furutrær med alder nær 500 år i disse områdene. Trollheimshytta ligger ganske sentralt i naturreservatet, da dette medfører at område er mye brukt av turister og omfattende varetransport.

Minilldalsmyrene naturreservat

Minilldalsmyrene ble vernet i 1990 og ligger i grensen mellom Oppdal og Rennbu i Trøndelag fylke. Formålet med fredningen av myrene er å bevare et stort, uvanlig myrområde, samt å bevare et vakkert landskap og en rik fuglebiotop. Området er vierdominert og med et rikt fugleliv av ender, vadere og rovfugl. Flatmyr med bakkemyr i kantene er den dominerende naturtypen. Det er et svakt kunnskapsgrunnlag knyttet til Minilldalsmyrene, da særlig knyttet til fugleliv og forstyrrelse fra ferdsel og aktivitet i området. Reservatet ligger nært hytteområder som gjør det ekstra viktig å følge utviklingen av fuglebestanden her over tid, og videre vurdere dette opp mot ferdsel i ulike tider av året.